Take a photo of a barcode or cover
emotional
funny
fast-paced
Plot or Character Driven:
Character
Strong character development:
No
Loveable characters:
No
Diverse cast of characters:
Yes
Flaws of characters a main focus:
Yes
Tja, hva skal man si ... Jeg leste Gourmeten for første gang i 2011, etter å ha lest og blitt begeistret for Pinnsvinets eleganse. Mener å huske at jeg likte den helt greit da. Denne gangen, not so much. Den døende hovedpersonen er kjip, språket er til tider pompøst (sikkert med vilje), og temaet fenger meg ikke; mat og matkritikk. Dessuten blir innslagene av tankene til de andre menneskene rundt den døende mannen ofte litt for klisjéaktige. Well well, man kan ikke like alt man leser. Funderer på om denne skal få æren av å få én stjerne, som årets første, (Kan ikke huske sist jeg ga en bok én stjerne), men får to foreløpig. Må tenke litt.
I really enjoyed the food descriptions. There wasn't much of an actual story.
I do love this author's way with words. There are many fantastic descriptions. The main character is inherently unlikeable but you still can somehow empathise with him. A series of snapshots from various times and people throughout his life. Well done.
challenging
emotional
reflective
slow-paced
Plot or Character Driven:
Character
Strong character development:
Complicated
Loveable characters:
No
Diverse cast of characters:
No
Flaws of characters a main focus:
Yes
Vielleicht hätte ich das Buch nach einem Festmahl mehr genossen ...
Strange book, not as focused on the food aspect as I would have imagined (and hoped) from the blurb on the back. A short book, but not a quick read.
Très bien écrit, mais les personnages sont antipathiques et l'histoire ne décolle pas.
Es una pena que, con lo corto que es este libro, se me haya hecho tan insufriblemente pesado. No le he encontrado ninguna gracia, cosa que me entristece, porque "La Elegancia del Erizo" me gustó mucho. Las descripciones de comida se me hicieron eternas; la trama, insulsa y sin gracia. Una gran decepción, desgraciadamente.
Der Aufbau selbst fand ich gut gemacht, leider waren die kurzen Kapitel der Anderen viel interessanter als die Erinnerungen des unsymphatischen Meisterkritikers. Und ich befürchtete schon, dass diese Delikatesse grosse Lust auf alle genannten Leckereien mache, aber dieses hochgestochene Gelaber war so fern vom Genuss.